Her fortsetter "Tanken bak NAV reformen er god"

Bagrunnen for NAV reformen er nedfelt i flere dokumenter, Vi klipper litt fra Stortingsproposisjonen fra 2004-2005.

"St.prp. nr. 46 (2004-2005)
Ny arbeids- og velferdsforvaltning

En ny arbeids- og velferdsforvaltning - hovedpunkter

Regjeringen legger gjennom denne stortingsproposisjonen fram forslag til en ny arbeids- og velferdsforvaltning og foreslår bevilgning av budsjettmidler i 2005 til å starte opp gjennomføringen av reformen.

Arbeids- og velferdsforvaltningen er i dag organisert gjennom Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten i kommunene. Gjennom statsetatene og sosialtjenesten kanaliseres stønader og tjenester på totalt rundt 265 milliarder kroner, og det uføres til sammen om lag 16 000 årsverk.

Regjeringen mener at en ny og samordnet arbeids- og velferdsforvaltning vil være et avgjørende bidrag for å:

* få flere i arbeid og aktivitet, og færre på stønad
* forenkle for brukerne og tilpasse til brukernes behov
* få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning

Regjeringen foreslår en gjennomgripende endring av arbeids- og velferdsforvaltningen. Det skal etableres en førstelinjetjeneste med et arbeids- og velferdskontor i hver kommune som er brukernes kontaktsted for hele tjenestespekteret i dagens tredelte forvaltning. Førstelinjetjenesten skal baseres på et forpliktende samarbeid mellom stat og kommune nedfelt i lokal samarbeidsavtaler. Samarbeidsavtaler og samlokalisering skal ha en lovmessig forankring. Det statlige ansvaret, som i dag er delt på to etater, samles i én ny etat; arbeids- og velferdsetaten. Kommunene skal fortsatt være en viktig medspiller i arbeids- og velferdspolitikken og beholder sitt ansvar for oppgaver etter lov om sosiale tjenester."

De tre punktene er ambisiøse og skapte store forventninger. Kanskje spesielt for de som hadde sammensatt behov, og brukte av mye dagen til å håndtere brev, søknader, møter på offentlige kontor, og kanskje avslag som skulle påklages. I tillegg til menneskelige resurser krevdes også kunnskap på mange områder, og en evne til å orientere seg i systemet for å få sine rettigheter. Dessverre var det nok mange som led rettstap fordi man ikke hadde disse resursene og egenskapene. De ga rett og slett opp i et system der de følte de ikke ble forstått, et kontrollregime de ikke klarte å forholde seg til. Hva dette gjør med selvtillit og motivasjon kan man lett forestille seg.

Mange av de tilbakemeldingene vi fikk i denne tiden gjenspeilte optimisme og tro på at man skulle få en bedre hverdag og et verdig liv der man også kunne delta i samfunnet og oppleve både økonomisk og sosial inkludering.

Den grunnleggende forutsetningen for at reformen skulle lykkes, var at man lykkes i å oppdatere førstelinjen slik at den som henvendte seg til NAV  kontoret skulle bli tatt på en god måte, som skapte tillit til systemet og ikke opptrådte slik at resultatet av samhandlingen ble konflikt. Løsningsorientering snakket man mye om.

Forenkling og tilpasning til brukernes behov forutsetter at man lytter til brukernes foretellinger og tar dette inn i systemet. Det kan nok være avgjørende for et godt resultat at brukermedvirkningen blir fokusert på og i langt større grad blir implementert i systemutviklingen. Vi er overbevist om at de som lager systemet ville hatt svært god effekt av å ansette brukere med bred realkompetanse som konsulenter. Det hadde vært offensivt og innovativt.

I hvilken grad man lykkes med reformen vil tilbakemeldinger fra brukerne og deres organisasjoner, politikere og media fortelle noe om.